Dukkene har tatt årets tur til Moffelitens fotostudio for å ta juleportrettene sine. De er veldig fornøyde med resultatet selv om fotografen rev seg litt i håret for å få dem til å stå som hun ville, uten å falle.
Det ble litt voldelig innimellom da de måtte tapes til underlaget og bygges opp i hytt og pine, men så lenge resultatet ble bra, er det det viktigste.
Jeg finner ingenting. Uansett hva jeg skriver, dukker det opp ting til disse BabyBorn dukkene. Skulle tro de var de eneste dukkene som trenger klær. Nå er det på tide at andre dukker (snakker ikke om Barbie heller) også får komme frem.
Det jeg har vært på jakt etter, er samiske drakter av god kvalitet til disse små dukkene, men har aldri klart å få tak i da budrundene på disse kan komme opp i kr 2 000,- for en drakt som er feilfri og det har ikke en liten dukkesamler råd til. Nå har jeg etterlyst samedrakt på Finn og håper derfor at det kan dukke opp noe.
Hvor mye klær er det disse BabyBorn-dukkene egentlig trenger? Flotte hjemmesydde klær til disse dukkene selges overalt og oppskrifter på klær til mine dukker, må jeg designe selv hvis jeg overhodet skal få kledd opp disse dukkene mine.
Jeg ønsker meg virkelig både tradisjonelle bunader og samedrakt, men det er det langt i mellom. Det hadde jo vært supert å få tak i en hardangerbunad med perlebrodert bringeduk og belte, men Tjorven/Pusle har gått av moten og nå er det ingen barn som leker med dem, kun de voksne.
Eller dvs, vi leker ikke med dem. Vi er samlere og lar dukkene stå til pynt. De er ikke lekbare siden de er så gamle og skjøre. Jeg husker da jeg var innlagt på Barneklinikken. Da fikk jeg en mørkhåret Tjorven med en blå kjole med hvitt mønster og en fin pelsjakke til. Jeg hadde ønsket meg en slik lenge og på den tiden fikk vi egentlig ikke leker annet en til jul og fødselsdager, men siden jeg hadde mitt første sykehusopphold, fikk jeg denne dukken.
Den lekte jeg mye med opp igjennom barndommen, men dessverre var jeg altfor optimistisk og snill da jeg var ung voksen og gav vekk dukken til barna av en bekjent, som jeg den dag i dag, ikke er på talefot med lengre. Jeg er så bitter pga dette at jeg kunne ha bitt av meg tungen bare av frustrasjon.
På ny jakt
Det jeg er på jakt etter nå, er et mønster på helt enkel dukkekjole der jeg kan modifisere lengden og diverse slik at mønsteret passer dukken, men slike mønstre er heller ikke lette å få tak i. Jeg kommer hvertfall ikke til å gi meg enda.
Det var en dame som spurte i en gruppe om det var noen som kunne sette i nytt hår på Pernille-dukken hennes og jeg tilbød meg. Gjett om jeg angret etterpå, man har man sagt a, får man ta hele alfabetet til å.
Jeg begynte på jobben samme dagen som vi fikk Frank i huset. Det var jo ikke planlagt, men han var hjemløs, så vi tok han til oss. Jeg brukte sååååå lang tid på pluggingen fordi han måtte lære litt forskjellige ting og bli trygg på oss. Normalt bruker jeg ca 14 dager på å fylle et hode, men nå brukte jeg flere måneder. Angsten var at jeg var redd for å sette i for mye hår, men denne gangen tok jeg veldig tynne plugger og satte dem kun i de synlige hullene, da fikk jeg se hvordan jeg skulle gjøre det med å lage flere hull.
Jeg tror resultatet ble bra og kunden ble fornøyd. Det er det som er det viktigste.
Jeg er litt ambivalent når det kommer til å plugge. Det er fordi jeg synes det er gøy, men samtidig slitsomt. Jeg er hvertfall glad jeg er ferdig med dette oppdraget.
Jeg har sydd på bånd på to av draktene. Drakten til venstre kjøpte jeg fra ei som er flink til å sy dukkebunader og den til høyre kjøpte jeg fra ei på finn. Dette var en original Setesdalsdrakt og den hadde ganske så slitte bånd. Jeg fant ut at det kunne bli greit med nye og finere bånd som har samme farge som skjørtet. Som sagt så gjort.
Det ble leiting og leiting på Google, Wish og Ebay. Jeg fant faktisk et veldig fint bånd litt vel høyt oppe i pris, men skitt au.
Jeg har knapt sydd før og når jeg har forsøkt, har jeg aldri klart å få det beint. Det blir alltid på skrå og det ble det nå også. Jeg måtte forsøke noen ganger før jeg fikk sømmen skikkelig til. Selv om båndet ikke hører til en Setesdal, synes jeg ikke det gjør noe siden det jo ikke egentlig skal være en bunad og en
Dette har gitt meg mersmak og jeg har utrolig lyst til å forsøke å sy en hardangerbunad til en av dem, men da må jeg først lære meg perlebroderi, så må jeg lære meg hardangersøm og med mitt syn, er det som å hoppe på toget etter at det har forlatt stasjonen.
Jaja, jeg får ta en ting i slengen. Nå er det en Pernilledukke som skal ha nytt hår, så jeg har nok å gjøre på dukkefronten.
Tja, hva skal man si? Jeg er alvorlig bitt av dukkesamling-manien min og kan ikke få nok. Det er jo Ratti-dukkene jeg er mest interessert i, men andre dukker, som f eks den norske Pernille som er "kusinen" til Tjorven.
Den fine jenten kom til meg med skamklipt hår og det var også ganske tørt og pistrete, derfor bestemte jeg meg for at hun trenger litt nytt hår. Jeg tok meg en tur inn på Wish og leitet etter hår til henne. Jeg bestemte meg for 3 stiler og farger, men det er jo veldig dumt når det gjelder meg. Jeg klarer nemlig ikke å bestemme meg.
Det er helt umulig. Jeg klarer det bare ikke. Det var derfor jeg laget noen undersøkelser på tre av gruppene jeg er medlem i og svarene kommer inn. Det ser ikke ut til at håret som jeg egentlig liker best blir valgt, men har jeg sagt A får jeg også si B og bruke det håret som blir stemt frem. Akkurat nå er det kobber som leder, tett fulgt av blondt.
Foreløpig leder dette håret
